Leder «fat acceptance» til en mer helsegunstig oppførsel?

Artikkelen har blitt lest 1 613 ganger

 

Et blogginnlegg fanget nylig oppmerksomheten min. Innlegget med den fengende tittelen «Overvektige kvinner fronter det å ha en usunn og unaturlig kropp som noe positivt!» omhandler endringen mot positiv samfunnsaksept for større kroppstyper. Forfatteren «Berit» skriver innlegget på en stigmatiserende måte som, ironisk nok, har vist å øke ugunstig helseoppførsel. Det var funnet i studien «Stigmatisering mot overvekt: viktige betenkeligheter for offentlig helse» (2)

 

Bilde fra Overvektige kvinner fronter det å ha en usunn og unaturlig kropp som noe positivt!. (2018). nevergiveupbyberit.blogg.no.  Hentet 25 Januar 2018, her.

 

Hva er sunnhet?

---

Sunnhet må sees i kontekst

 

Sunnhet er en samlebetegnelse for oppførsel vi regner som gunstig for vår helse. Ordet misbrukes. Sunnhet bør helst brukes i et større perspektiv. Noe er ikke sunt» eller usunt i og av seg selv. I et større bilde kan en gjentatt oppførsel være sunn eller usunn. Å drikke én brus med sukker er ikke sunt eller usunt. Å drikke brus til lunsj hver dag kan være usunt. Vi kan snakke om sunn oppførsel. Vi bør ikke snakke om en sunn eller en usunn matvare. Etter min mening kan dette lede til kostholdsforvirring. 

Ordet sunnhet må også sees i lys av ordet «helse». Helse beskrives som «En tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse». Vi har god helse når vi har sunn oppførsel. Noe som er sunt bør da med andre ord være med å underbygge god helse. Om oppførselen ikke er sunn burde det logisk følge en oppmuntring til å endre denne. 

 

---

Kort oppsummering: Sunnhet er oppførsel vi regner som gunstig for vår helse. Det må sees i kontekst. Sunn oppførsel underbygger god helse. 

 

Hva betyr aksept for større kroppstyper på helsegunstig oppførsel?

---

Aksept for større kroppstyper er negativt for helsegunstig oppførsel. Det samme er stigmatisering for større kroppstyper.

 

Leder aksept for større kroppstyper, «fat acceptance», til en mer helsegunstig oppførsel? I studien «Akseptsignaler for større kroppstyper øker ugunstig helseoppførsel» (1) fant de, som tittelen avslører, at svaret var nei. Her fant de at denne typen akseptsignaler resulterte i økt inntak av mat og redusert motivasjon for engasjement mot en mer sunn livsstil. Sosiale normer veileder den aksepterte oppførselen. Aksept for ugunstig helseoppførsel vil veilede videre negativ oppførsel.

 

Bruk av akseptsignaler for større kroppstyper leder til:

 

(1) økt selvtro med tanke på sosial aksept for å være større. 

(2) Redusert ønske for å redusere kaloriinntaket. 

(3) Redusert motivasjon for å utviklet mer helsegunstig oppførsel. 

(4) Redusert støtte for sosiale programmer som skal redusere overvekt (!).

 

På den andre siden finner vi «overvektsstigmatisering» eller «fat shaming«; Plassering av personer i en kategori ved å gi de egenskaper som plasserer de i negativt lys. Dette kan lede til at personen ikke oppnår full sosial aksept. Dette er også vist å ha en negativ effekt på helsegunstig oppførsel (2). Dette kan være på grensen til diskriminering. Klesmerket «Abercrombie & Fitch» har ikke XL eller XXL klær i sin kolleksjon (2013) og Mike Jeffries (CEO) uttalte at «våre klær bør bare brukes av attraktive individer.» og «They want the «cool kids,» and they don’t consider plus-sized women as being a part of that group.» (3) 

 

 

Hva er en fettprosent som er mer i tråd med god helse?

---

En helsegunstig fettprosent vil med sannsynlighet reflektere en god fysisk helse. En fettprosent mellom 10-12 % for menn og 20-30 % for kvinner vil være gunstig å strebe etter. 

 

Gjennomsnittlig kroppskomposisjon av to amerikanske personer. 

 

Det er først og fremst viktig å forstå at fettprosenten er bare ett verktøy for å måle god helse. Man kan derimot si med relativ trygghet at en økt fettprosent vil ha en negativ sammenheng med helse. Derfor er det nyttig å bruke fettprosent fordi det generelt kan sies å reflektere god helseoppførsel.

For god helse bør man strebe etter å redusere fettprosenten innenfor et område som er helsegunstig. Avhengig av måten man evaluerer fettprosenten på, kan man si at en gunstig fettprosent for kvinner vil ligge mellom 20-30 %. Samme verdi for menn vil ligge mellom 12-20 % (4, 5). Dette skyldes forskjellig andel essensielt fett mellom kjønn (7)

 

 

 

 

Hva er min fettprosent?

---

Din fettprosent kan man finne ved å bruke en formel. Denne fungerer ikke på godt trente personer. 

 

Om du er utrent og vet din BMI kan du regne dette ut ved å bruke Deurenberg-formelen (6).

 

Steg 1: Finn din BMI: Vekt / høyde * høyde (meter)

Steg 2: 1.2 x BMI

Steg 3: (+) 0.23 x alder

Steg 4: (-) 10.8 x kjønn («0» for kvinner og «1» for menn).

Steg 5: (-) 5.4

 

Eksempel: Jon (37 år, 95 kg, 1.87 m) 

 

 

Steg 1: 95 kg / 1.87 * 1.87

Steg 2: 1.2 x 27

Steg 3: + 0.23 x 37

Steg 4: – 10.8 x 1

Steg 5: – 5.4

 

Utregning

 

Steg 1 = 27.16 BMI

Steg 2-3-4-5 = 1.2 x 27 + 0.23 x 37 + 10.8 x 1 – 5.4

Steg 2-3-4-5 = 32.4 + 8.51 – 10.8 – 5.4 

Gir følgende = 24.71 fettprosent. Jon bør trolig redusere fettprosenten med 5-10 %.

 

Oppsummering

Det virker som både aksept for fett og stigmatisering for fett er negativt for helsen vår. Som ernæringsprofesjonell vil jeg råde personer til å vise forståelse for personer som har utfordringer med vekten. Unngå å redusere problemet til et fakkeltog for sosial aksept for «alle kroppstyper», stigmatisering eller diskriminering. Om du ønsker å redusere kroppsvekten din finner du god informasjon her.

Mange i den generelle befolkning er under inntrykk av at staten ikke gir tilstrekkelig gode råd på ernæringsfronten. Jeg er _sterkt_ uenig. Jeg mener at den generelle befolkningen ikke tar tilstrekkelig ansvar for sin egen helse, og heller venter på å få svar levert rett i hånden.

Her er to flotte ressurser fra helsedirektoratet – helt gratis (og levert rett i hånden 😉):

 

(1) Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet: 

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten

 

 

Fikk du noe ut av artikkelen? Legg igjen en reaksjon og en kommentar.
Jeg setter stor pris på om du vil hjelpe meg å dele innlegget. Det er en alle tiders tjeneste for meg. 

 

 

Er du nysgjerrig på nettbasert trenings- og/eller kostholdsveiledning?
Send meg en beskjed her, eller klikk på «send melding» til høyre. Da kan du kontakte meg direkte via Facebook. 

 

Kilder

---

 

1. Lin, Lily, and Brent McFerran. «The (Ironic) dove effect: Use of acceptance cues for larger body types increases unhealthy behaviors.» American Marketing Association, 2016.

2. Puhl, Rebecca M., and Chelsea A. Heuer. «Obesity stigma: important considerations for public health.» American journal of public health 100.6 (2010): 1019-1028.

3. Lutz, A. (2013, May 03). Abercrombie & Fitch refuses to make clothes for large women. Retrieved Januar 25, 2018, Retrieved from http://www.businessinsider.com/abercrombie-wants-thin-customers-2013-5

4. Abernathy, R. P., and D. R. Black. «Healthy body weights: an alternative perspective.» The American journal of clinical nutrition 63.3 (1996): 448S-451S.

5. Kyle, Ursula G., et al. «Body composition interpretation: contributions of the fat-free mass index and the body fat mass index.» Nutrition 19.7 (2003): 597-604.

6. Deurenberg, Paul, Jan A. Weststrate, and Jaap C. Seidell. «Body mass index as a measure of body fatness: age-and sex-specific prediction formulas.» British journal of nutrition 65.2 (1991): 105-114.

7. Exercise Physiology: Nutrition, Energy, and Human Performance Av William D. McArdle,Frank I. Katch,Victor L. Katch