Kosttilskudd: Multivitaminer.

"De fleste personer antar at kosttilskudd er trygge å bruke. Det finnes derimot evidens for at enkelte ingredienser i tilskudd kan ha negative helseeffekter (...)" var uttalelsen etter en konferanse om tilskudd og forebygging av kroniske sykdommer  (17). Videre, Eliseo Guallar m.fl. (21) gir en god oppsummering: "The message is simple: Most supplements do not prevent chronic disease or death, their use is not justified, and they should be avoided. This message is especially true for the general population with no clear evidence of micronutrient deficiencies, who represent most supplement users in the United States and in other countries. (...) supplementing the diet of well-nourished adults with (most) mineral or vitamin supplements has no clear benefit and might even be harmful. These vitamins should not be used for chronic disease prevention. Enough is enough."

Artikkelen har blitt lest 149 ganger

12 minutter lesetid

 

Jeg har kommet over flere treningsprofiler på sosiale medier som anbefaler ulike kosttilskudd. Premisset til anbefalingene virker å være at norsk kosthold er mangelfylt. Dette leder til at man lider av flere næringsmangler. Som en konsekvens av dette trenger man å supplere føden med tilskudd. Jeg synes dette er besynderlig av flere årsaker. 

 

1) Det virker som at disse personene i beste fall har en vag forståelse av hva tilskuddet skal gjøre. 

 

2) Det forutinntar at det norske kostholdet har store ernæringsmangler. Dette stemmer ikke. 

 

3) Man skyter med «kosttilskuddshagle» – å supplere med masse vitaminer og mineraler for å være bedre føre var – når man egentlig burde snevre inn siktet på eventuelle individuelle mangler.

 

4) Når informasjon kommer fra en autoritetsperson har man lettere for å tro på informasjonen. Det er en tillit jeg mener profilene tar for lett på seg – de når tross alt ut til tusener til titusener av personer. Personer som ikke faktasjekker informasjonen før man supplementerer.

 

5) Personlig sitter jeg med inntrykket av at de fleste (langt i fra alle)  fremmer et sponset produkt av økonomiske/selviske årsaker.

 

Hva er et kosttilskudd?

 

Kosttilskudd er oftest brukt som en samlebetegnelse for produkter som skal tilføre kroppen en form for mikronæring med hensikt om å oppnå en effekt på helsen.

 


 

Kosttilskudd er konsentrerte næringsstoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, som er ment for å supplere kosten (13). Vitaminer, mineraler og andre sporstoffer utgjør stoffene vi trenger i små mengder for å gjennomføre en rekke kroppslige funksjoner. Å ha tilstrekkelig inntak av sporstoffer er viktig for optimal helse. Jeg vil derimot argumentere for at effekten er oppblåst ut av dimensjoner. 

 

 

 

 

 

 

I en studie fra 2015 ble det estimert at 23 000 besøk på akuttmottakene i USA kunne tilskrives kosttilskudd (2). I Norge har helsedirektoratet flere ganger uttalt seg rundt den villedende markedsføringen av kosttilskuddene sin evne til å behandle, forebygge, diagnotisere eller kurere ulike plager eller sykdommer (3). Selv om dette er i strid med matloven  § 10. «Virksomheten skal sørge for at merking, presentasjon, reklame og markedsføring er korrekt, gir mottaker tilstrekkelig informasjon og ikke er egnet til å villede.»  Å ta et kosttilskudd for å være «bedre føre var enn etter snar» er med høy sannsynlighet å kaste penger ut av vinduet, men også potensielt en risiko for helsen eller i beste fall en nøytral effekt (iallefall på hjerte- og karsykdom, slag og  infarkt – (9). Tilskudd er i sammenheng (Sammenheng betyr ikke at tilskuddene nødvendigvis er årsaken) med økt risiko for død, ikke en redusert risiko (4). I beste fall er effekten nøytral (1, 18, 19, 20).

 

Les også «Leder «fat acceptance» til en mer helsegunstig oppførsel?» her.

 

Hva er det en multivitamin egentlig skal gjøre, og oppfyller tilskuddet dette kravet?

 

Hva er det en multivitamin skal gjøre? Tilføye oss noe vi mangler. 

Oppfyller tilskuddet dette kravet? Ikke på gruppenivå. De fleste i Norge virker ikke å lide av ernæringsmangler. Det kan fortsatt være undergrupper (atleter o.l.) som har mangler. 

 


 

Tidlig på 1940-tallet kom den første multivitamintabletten. Hensikten med dette tilskuddet er å tilføye oss noe vi mangler. Dette må da, naturligvis, anta at du har noen mangler.

 

Lider vi i Norge av mikronæringsmangler? Svaret er et ganske tydelig nei. Iallefall ikke på gruppenivå – hvor vi ser på mangler i en helhet. Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet​​ har gjennomført flere undersøkelser for å evaluere utviklingen i norsk kosthold i ulike aldersgrupper (7). Det er noen unøyaktigheter med metoden som brukes for å undersøke, men det kan gi et fint bilde på gruppenivå, såvel som utviklingen over tid. Norkost, kostholdsoversikten blant personer mellom 18-70 år viste at gjennomsnittlig inntak var i samsvar med anbefalingene. Unntakene var vitamin D og folat hos voksne (over 18 år), og jern hos yngre (under 18 år).  

 

I Norge lider den generelle person ikke av mikronæringsmangler.  Det betyr ikke at «ingen» lider av mikronæringsmangler. Det betyr at generelt kan man anta at en normal person har et tilstrekkelig mikronæringsinntak. Å tilføye et multivitamintilskudd til et kosthold som allerede dekker næringsstoffene er en unødvendig utgift. Videre, hos friske personer er det trolig lav sannsynlighet for positive gevinster, men det er mer sannsynlig å se negative bivirkninger av overdosering bl.a. toksiske reaksjoner, interaksjoner mellom de ulike substratene i tilskuddet når man overgår øvre del av anbefalingen (eksempelvis overdrevent inntak av sink kan lede til mangel på kobber – (8, 10).  

 

Hvem kan ha behov for tilskudd?

 

Om du er utenfor den generelle befolkning kan du ha behov for tilskudd. 

 


 

Dette spørsmålet er en artikkel i seg selv og jeg kommer derfor ikke til å utdype dette spørsmålet i stor grad. Om du er utenfor den generelle befolkning kan du ha behov for tilskudd. Det gjelder bl.a. personer med ulike sykdommer (hjerte- og kar, kreft, fordøyelsessykdommer m.m.), vegetarianere, gravide, idrettsutøvere, personer med allergier, personer på kaloriunderskudd, spedbarn og eldre.  Hver av disse har sine særegne behov som følge av situasjonen de befinner seg i, og bør forhøre seg med medisinsk personell for å undersøke hva de kan ha behov for. Å skyte med kosttilskuddshagle for disse personene kan ha svært negative helseeffekter. Et høyt inntak av omega-3, vitamin K, vitamin E og ginseng kan bl.a. påvirke behandlingseffekten til blodfortynnende medisin. Det kan man finne ut mer om på www.relis.no – en nettside for produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell (16). Det er også viktig å ha i bakhodet at de personene som med høyere sannsynlighet vil bruke tilskudd allerede har et kosthold rikt på mikronæringsstoffer (17). 

 

Økonomisk insentiv?

 

Det er naivt å tro at alle aktører har forbrukeren sitt ve og vel i sentrum.

 


 

Bedrifter/enkeltpersoner som selger kosttilskudd har naturligvis en økonomisk intensjon eller et personlig insentiv. Det trenger ikke være feil i seg selv, men for en forbruker betyr det ofte at bedriften kan prioritere sin økonomiske helse/personlig gagn over forbrukeren sin helse. Noe som er vist flere ganger. Bl.a. i feilrapportering i varedeklarasjonen – de korte opplysningene om kvaliteten og egenskapene til varen. Mattilsynet uttalte selv følgende «Vi bestilte risikovurderingene fordi vi mener at dagens regulering ikke er tilstrekkelig og ikke gir forbrukeren god nok beskyttelse. Kosttilskudd, sportsprodukter og energidrikker tilsettes en lang rekke forskjellige stoffer hvor risikoen ikke har vært godt nok kartlagt, sier Fjetland.» (12) Spesielt problematisk er det om man handler på nettet, hvor det er mindre gode reguleringer. 10-15 % av produkter kan inneholde ulovlige substanser (11). Mye av markedet for kosttilskudd lar seg ikke kontrollere (15).

 

Erasmus Roterodamus  sa det fint: «Lage alle sko over en lest». Sannelig, man bør ikke skjære alle over én kam.  Mange bedrifter ønsker genuint forbrukeren sitt ve og vel, eller rett og slett ikke var klar over at informasjonen/produktene de leverer ikke har en effekt (eller har en skadelig effekt). På den andre siden må du, som forbruker, lære deg å være skeptisk. Bedriften/autoritetspersonen du ser opp til kan ha andre intensjoner. Kosttilskuddmarkedet omsetter for milliarder i følge en rapport utarbeidet for bransjerådet for naturmidler (14). I Amerika er årlig salg mot 180 milliarder kroner (5, 6). Det er naivt å tro at alle aktører mener forbrukeren sitt ve og vel er i sentrum. Det finnes økonomiske insentiver som kan negativt påvirke avgjørelsene internt i bedriften. Det finnes personlige insentiver – autoritetspersoner får ofte sponset disse produktene og/eller blir betalt for å skrive om de. 

 

 
 

 

 

Er det et bedre alternativ enn multivitaminer?

 

Ja, tilskudd som er tilpasset dine behov.

 


 

Først og fremst bør man vite at man har mangler. Det er lett å ta en multivitamin. Om hensikten er å forbedre helsen hvorfor gjøre noe som kan forverre den? Ta deg bryet med å ta en blodprøve før du doserer enorme doser av potensielt helsefarlige tilskudd. Da vil du finne ut hvilke tilskudd som kan ha en helsefremmende effekt. Å skyte med hagle kan ha uheldige konsekvenser, men du kan fortsatt ha god nytteverdi av å supplementere med ulike tilskudd om du sliter med å innta dette fra kosten. Før man vurderer å bruke kosttilskudd bør det første være å styrke kostholdet ved å innta mer av næringsrike matvarer. For personer som er i energiunderskudd kan det være nødvendig å supplere med tilskudd til tross for at man spiser et variert og næringsrikt kosthold.

 

Martin Norum har tidligere også skrevet et velformulert innlegg om dette:

 

Normale kosttilskudd som er vanlige å innta og tilsynelatende «uskyldige» og trygge er kanskje ikke alltid like heldige for helsen vår! Det virker som ikke kroppen alltid håndterer et næringsstoff like bra når det inntas i form av kosttilskudd sammenlignet med fra kostholdet vårt (der man også får i seg et større spenn av næringsstoffer sammen med det aktuellet vitaminet/mineralet/annet). Et eksempel er kalsium. Som du ser på bildet (fra et foredrag jeg hadde i Trondheim i desember), så man en 22 % større risiko for hjertesykdom v/ kalsiumtilskudd blant 2700 mennesker som ble fulgt opp i 10 år. Hele 46 % av personene brukte tilskudd. Dette mener jeg bygger opp under at mat bør anbefales fremfor tilskudd (slik det nesten absolutt alltid er), når inntak av mikronæringsstoffer skal nås. Mange tenker at de skal være «better safe then sorry», og tar multivitamin eller andre spesifikke vitamintilskudd de har fått anbefalt. For «hva galt kan skje av det, mer er sikkert bedre uansett..», tenker man kanskje? Men slik er det ikke. Hverken for mye eller for lite av næringsstoffene vi trenger er heldig.

I dette studiet var riktignok et høyere inntak av kalsium assosiert med lavere risiko for aterosklerose – oppbygging av plakk/åreforkalkning, men ikke når det kom fra tilskudd (!).

«High total calcium intake was associated with a decreased risk of incident atherosclerosis over long‐term follow‐up, particularly if achieved without supplement use. However, calcium supplement use may increase the risk for incident CAC.»

Referanse: 
Calcium Intake From Diet and Supplements and the Risk of Coronary Artery Calcification and its Progression Among Older Adults: 10‐Year Follow‐up of the Multi‐Ethnic Study of Atherosclerosis (MESA)

 

 

 

 

For treningsinteresserte

 

Det er utenfor artikkelen å gå inn på sub-grupper som atleter m.fl. Jeg deler derimot dette bildet fra Martin Norum som oppsummerer dette ganske bra. Dette bildet illustrerer også viktigheten av kontekst når man snakker om slike emner. Det som er riktig for en gruppe er ikke nødvendigvis riktig for deg! Takk til Martin Norum (www.martinnorum.no) for tillatelse til å bruke bildene.

 

 

 

  • Tusen takk det hjalp meg (0)
  • Kjedelig (0)
  • Komplisert (0)
  • Vil bare trykke på en knapp (0)

 

Er du nysgjerrig på nettbasert trenings- og/eller kostholdsveiledning?
Send meg en beskjed her, eller klikk på «send melding» til høyre. Da kan du kontakte meg direkte via Facebook.

 

Oppsummert

 

 

Mattilsynet sine tommelfingerregler for kjøp av kosttilskudd (15)

 

  • Vær forsiktig med produkter som lover rask eller kraftig effekt. Det kan være ulovlige legemidler eller uredelig markedsføring.
  • Kjøp bare kosttilskudd av leverandører med en avsender du får tak i
  • Stoffer i kosttilskudd kan virke positivt i små doser, men negativt i store doser. Pass på totalinntaket, både fra maten og det du tar av kosttilskudd. 

 

Før du investerer i tilskudd: #SpisMatenDin. Be om en blodprøve hos fastlegen din for å kunne ta tilskudd etter dine behov – ikke skyt med kosttilskuddshagle.

 

Kilder

 

1. Macpherson, Helen, Andrew Pipingas, and Matthew P. Pase. «Multivitamin-multimineral supplementation and mortality: a meta-analysis of randomized controlled trials–.» The American journal of clinical nutrition 97.2 (2012): 437-444.

 

2. Geller, Andrew I., et al. «Emergency department visits for adverse events related to dietary supplements.» New England Journal of Medicine 373.16 (2015): 1531-1540.

 

3. https://web.archive.org/web/20100926151804/http://www.helsedirektoratet.no/fagnytt/pressemeldinger/naturlig_er_ikke_alltid_ufarlig_682544

 

4. Mursu, Jaakko, et al. «Dietary supplements and mortality rate in older women: the Iowa Women’s Health Study.» Archives of internal medicine 171.18 (2011): 1625-1633.

 

5. National Institutes of Health State-of-the-Science Panel.  National Institutes of Health State-of-the-Science conference statement: multivitamin/mineral supplements and chronic disease prevention.  Ann Intern Med. 2006;145(5):364-371

 

6. Radimer K, Bindewald B, Hughes J, Ervin B, Swanson C, Picciano MF. Dietary supplement use by US adults: data from the National Health and Nutrition Examination Survey, 1999-2000.  Am J Epidemiol. 2004;160(4):339-349

 

7. Norkost 3 – En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år, 2010–11. (2018). Helsedirektoratet.no. Retrieved 8 February 2018, from https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-1870-ar-201011

 

8. Lukaski, Henry C. «Micronutrients (magnesium, zinc, and copper): are mineral supplements needed for athletes?.» International Journal of Sport Nutrition5.s1 (1995): S74-S83.

 

9. Rautiainen, Susanne, et al. «Multivitamin use and cardiovascular disease in a prospective study of women–.» The American journal of clinical nutrition101.1 (2014): 144-152.

 

10. Vannucchi, Helio. «Interaction of vitamins and minerals.» Archivos latinoamericanos de nutricion41.1 (1991): 9-18.

 

11. Outram, Simon, and Bob Stewart. «Doping through supplement use: a review of the available empirical data.» International journal of sport nutrition and exercise metabolism 25.1 (2015): 54-59.

 

12. Risikovurdering av «andre stoffer» i kosttilskudd og energidrikker | matportalen.no. (2018). Matportalen.no. Retrieved 9 February 2018, from http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/kosttilskudd/risikovurdering_av_andre_stoffer_i_kosttilskudd_og_energidrikker

 

13. Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. (2018). Helsedirektoratet.no. Retrieved 9 February 2018, from https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten

 

14.  Mattilsynet. (2013). Mattilsynet.no. Retrieved 9 February 2018, from https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/kosttilskudd/tilstandsbeskrivelse_kosttilskudd_2013.10266/binary/Tilstandsbeskrivelse%20kosttilskudd%202013

 

15. Mye av markedet for kosttilskudd lar seg ikke kontrollere | Mattilsynet. (2018). Mattilsynet.no. Retrieved 9 February 2018, from https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/kosttilskudd/mye_av_markedet_for_kosttilskudd_lar_seg_ikke_kontrollere.10261

 

16. Interaksjoner mellom ginseng og legemidler. (2018). Relis.no. Retrieved 11 February 2018, from https://relis.no/Publikasjoner/Arkiv/1998/Interaksjoner_mellom_ginseng_og_legemidler/

 

17. National Institutes of Health State-of-the-Science Conference Statement: Multivitamin/Mineral Supplements and Chronic Disease Prevention. (2006). Annals Of Internal Medicine, 145(5), 364. doi:10.7326/0003-4819-145-5-200609050-00136

 

18. Fortmann, Stephen P., et al. «Vitamin and mineral supplements in the primary prevention of cardiovascular disease and cancer: an updated systematic evidence review for the US Preventive Services Task Force.» Annals of internal medicine159.12 (2013): 824-834.

 

19. Grodstein, Francine, et al. «Long-term multivitamin supplementation and cognitive function in men: a randomized trial.» Annals of internal medicine 159.12 (2013): 806-814.

 

20. Lin, Jennifer S., et al. «Screening for cognitive impairment in older adults: a systematic review for the US Preventive Services Task Force.» Annals of internal medicine 159.9 (2013): 601-612.

 

21. Guallar, Eliseo, et al. «Enough is enough: stop wasting money on vitamin and mineral supplements.» Annals of internal medicine 159.12 (2013): 850-851.

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne videre.

Kopiert til utklippstavle!

Svein Gjøsund

Les flere artikler fra denne forfatteren.