Trender: Avgiftning (detox).

Har egentlig "detox-dietter" noe for seg? Dette har jeg besvart i denne artikkelen. Kort oppsummering: Om en avgiftningskur har en effekt virker det å være en mindre effekt Det er per dags dato ikke støtte for kommersielle avgiftningskurer.

Artikkelen har blitt lest 724 ganger

 

Hva er avgiftning?

 

 

 

For å svare på hva avgiftning er må man også vite hva «gift» er. De fleste har inntrykk av at noen substanser er giftige, og andre er ikke giftige. Det stemmer ikke. Alle substanser er giftige – selv vann (1). Det er hvordan stoffet virker på kroppen, og mengden du får i deg, som avgjør om det er skadelig eller ikke. Spørsmålet er heller «når oppnår man bieffekter?» Det er et spørsmål om dosen. Det er ikke enten/eller. Edgar Rivedal, toksolog og tidligere kreftforsker, uttalte seg bra i boken «Bra mat – hva forskningen forteller oss»:

«Om et stoff er farlig for oss mennesker, avhenger av hvordan stoffet virker på kroppen, og av hvor mye vi får i oss. Hvis vi får i oss mer enn det kroppen tåler, er det skadelig. Akkurat hvor mye kroppen tåler uten å ta skade, varierer fra stoff til stoff. Dette beskrives ofte som en grense for hvor mye vi tåler å få i oss hver dag gjennom hele livet, såkalt akseptabelt daglig inntak (ADI), eller som en tålegrense for ett måltid eller en enkel dag, såkalt akutt referansedose (ARfD). For å sikre at tålegrensene gjelder for hele befolkningen, inkludert barn og gravide, er det lagt inn ekstra sikkerhetsmarginer.»

Derfor er dette også et grunnleggende prinsipp i toksikologi:

Det er dosen som utgjør giften. 

 

 

 

Avgiftning er blitt et moteord. I helsetjenesten brukes ordet for prosessen hvor man avvenner avhengige pasienter fra rusmidlene (11). I normalsjargong/alternativbransjen har ordet en annen betydning: eliminering av giftstoffer fra kroppen til noen som har blitt forgiftet av ulike årsaker (fra miljøet eller selvforskyldt.) Man kan kalle det en alternativ avgiftning. Dette er ofte metoder/naturprodukter som inneholder substanser som tilsynelatende skal ha en effekt på ansamling av avfallsstoffer i kroppen. Dette er tenkt å være helsefremmende. Under denne paraplyen finner man: juicer, dietter, kosttilskudd, saunametoder, skrubber, fastemetoder, treningsmetoder, orale, rektale og intravenøse bindemiddel og alle mulige kombinasjoner av dette.

Få, om noen, av disse metodene gir en klarhet i hva som skal avgiftes og hvordan kuren skal hjelpe med dette. I en uformell undersøkelse kunne ikke én eneste av 15 bedrifter gi støtte for kuren de solgte. De kunne heller ikke navngi giftstoffene som produktet skulle fungere på (12).

 

Dette gjør det utfordrende å etablere en eventuelt evidensbasert avgiftningskur. Man må tross alt vite hva som er utfordringen (om noen) og om forslaget om en kur holder vann. Jeg kan eksempelvis ikke si at du bør spise rot av løvetann for å tømme kroppen for stjernestøv uten å først vise effekten av løvetannrot på stjernestøv er praktisk relevant, og at stjernestøv faktisk skulle ha en negativ helseeffekt i dosene man inntar. 

 

Kort oppsummering: Man må være konkret i påstandene sine slik at de kan bekreftes eller falsifiseres. Vi kan ikke blind demonisere matvarer uten å ha særs godt grunnlag for uttalelsen vår. 

 

Hva skal avgiftes?

 

Avgifting virker å basere seg på at man over tid utsettes for stoffer som kan akkumuleres i kroppen (fettvev, skjelett og annet kroppsvev). Det følger at dette skal lede til en negativ helseeffekt. Sannelig, stoffer kan akkumuleres i kroppen sitt fettvev og potensielt lede til negative helseeffekter (2, 3). Dette er det også få som vil avfeie. Flere substanser har blitt bannlyst de siste tiårene (4, 5, 6). Stoffene kan bl.a. frigjøres fra fettvevet eller gjennom brystmelk. Det kan være vedvarende organiske forurensninger («POPs»), miljøgifter, metaller m.fl.

Vi kan altså stadfeste at det er grunnlag for å redusere eksponeringen av noen stoffer som har vist negativ effekt. Vær oppmerksom på at dette ikke betyr at alle mulige stoffer leder til utfordringer, eller at det er grunnlag for en effekt av å avgiftes. Om en effekt skulle vise seg betyr det heller ikke at alle personer trenger en avgiftningskur – muligens bare de som faktisk har en forgiftningstilstand. Dette er viktig baktanker å ha med seg. Svart/hvit tankegang fungerer ikke på slike utfordrende spørsmål. Eksempelvis uttalte Edgar Rivedal følgende:

 

» – Basert på det kunnskapsbildet vi har i dag, mener jeg at det ikke finnes
undersøkelser som gir grunnlag for å konkludere med at rester av
plantevernmidler i norsk mat gir opphav til helseskader. Som forfatterne av
studiene ofte understreker, er det som rapporteres, assosiasjoner. Det vil si at
rester av plantevernmidler er én av flere mulige årsaker.«
 

Kort oppsummering: Enkelte stoffer kan ha negative effekter. Hvilket stoff, i hvilken dose og til hvilken person vil være med på å bestemme dette. Det er forskjeller mellom personer. 

 

Trenger kroppen bistand for å avgifte kroppen?

 
 

Flere kilder, både vitenskapelig og statelig, påpeker at vi lever i en tid hvor man utsettes for flere kjemiske stoffer (14, 15). Industrien som baserer seg på «detox»-kurer opererer på prinsippet om at fremmede kjemikalier i kroppen bør være årsak for bekymring. Et ekspertpanel fra FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderte i 2012 om vedvarende organiske forurensninger («POPs»): «although it is clear that certain environmental chemicals can interfere with normal hormonal processes, there is weak evidence that human health has been adversely affected by exposure to endocrine-active chemicals.«

Utover disse miljøgiftene har man metaller som kan ha toksisk effekt: merkur, bly, kadmium, arsenikk og aluminium (og flere av disse har blitt forbudt i sentid.) Disse finner vi i mindre grad i kostholdet (de fleste er forbudt og/eller under grensen for uheldig effekt) og det virker som at en avgiftning for disse stoffene ikke vil gi en gjennomsnittsperson noen effekt (7).  Ofte er det kunstige stoffer som er i søkelyset, men også helt naturlige substanser som jod kan ha negative helseeffekter (8). Noe som er en motsetning til «kunstig er farlig»-fakkeltoget som oppstår fra tid til annen i sosiale medier.

Seniorforsker Helle Knutsen ved avdeling for miljøeksponering og epidemiolgi ved Folkehelseinstituttet ordla seg bra når hun uttalte følgende (15):

«Detox- og rensekurer lover å skylle ut såkalte avfallsstoffer, slaggstoffer og
kjemiske stoffer fra kroppen. Da er det vel bare å slå til, eller?
 
– Nei, slike kurer er bortkastede penger. Det går ikke an å spise eller drikke noe
som i løpet av kort tid renser kroppen for miljøgifter eller andre giftstoffer.
Kjappe detox-kurer virker ikke, rett og slett fordi det ikke er sånn kroppen
fungerer. 
 
Derimot har kroppen sitt eget avgiftningssystem som fjerner miljøgifter fra
kroppen. Vi får i oss miljøgifter og andre giftstoffer hver eneste dag, og etter at
de er tatt opp i kroppen fra tarmen sendes de fleste giftstoffene med blodet rett til
leveren. Leveren fungerer som en rensesentral. I leveren gjøres giftstoffene om
slik at de forsvinner ut av kroppen med urinen, eller de skilles ut med gallen og
så avføringen. Hvor lang tid det tar, varierer fra stoff til stoff. Noen miljøgifter
klarer kroppen å fjerne i løpet av et døgn, mens andre blir værende i kroppen i
årevis.»

 

Kort oppsummering: Poenget som understrekes er prinsippet om at «the dose makes the poison.» At noe kan være giftig, betyr ikke at det er det gitt dagens inntak.  

 

Hvordan kvitter kroppen seg med avfallsstoffer, og er disse metodene tilstrekkelig?

 

Som følge av eksponeringen for slike fremmedstoffer skulle man tro at kroppen har utviklet mekanismer for å kvitte seg med de. Sannelig, både leveren, nyrene, mage- og tarmkanalen, huden og lungene spiller en rolle i vår naturlige avgiftningsprosess (9). De jobber døgnet rundt. Det trenger ikke bety at organene klarer å gjennomføre dette tilstrekkelig. Halveringstiden, tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien, kan i noen tilfeller måles i år (ulike sprøytemidler, bly m.fl.) Det kan gi støtte til en avgiftningskur. Det er derimot ikke tilstrekkelig grunnlag, per dags dato, for å støtte kommersielle avgiftningskurer. Vi bør likevel være ydmyk – ikke bastant – rundt vår forståelse av dette kompliserte emnet. Det er flere stoffer vi ikke har identifisert, og svært mange interaksjoner mellom ulike stoffer vi enda ikke har sett på. 

Om grunnlaget for behovet styrkes kan det derimot virke som at enkelte matvarer kan spille en rolle i en evidensbasert avgiftningskur. Det er per dags dato få, om noen, studier på mennesker. De som er gjort lider av svak metodikk (studiene kan ha forstyrrende elementer som gir støy i det man undersøker. (7)) Studiene som er gjort på dyr har ofte eksponert de for doser som ikke er overførbare til mennesker. Basert på dette er det derfor vanskelig å trekke konklusjoner.

 

 

Bilde fra Klein (2015)

 

 

Fra Genuis 2010

 

 

 

Kort oppsummering: Om en avgiftningskur har en effekt virker det å være en mindre effekt Det er per dags dato ikke støtte for kommersielle avgiftningskurer. Det er likevel viktig å påpeke at mangel på evidens for effekt er ikke evidens for mangel av effekt. Videre er det alltid viktig å ha i bakhodet at enkeltfunn i enkeltstudier ikke kan, alene, være kunnskapsgrunnlag for råd. En fin oppsummering blir gitt fra denne artikkelen: «There is little-to-no evidence investigating commercial detox programs. What evidence does exist is fraught with methodological problems and suggests that possible short-term benefits are mostly due to extreme calorie restriction, rather than detoxification.»

 
 

Har avgiftningskurer noen positive effekter?

 

Hva er det som gjør at avgiftningskurer appellerer? Her synes jeg Klein (2015) ordla seg bra:

 

«Perhaps an important question to ask is why are detox diets so appealing? The seductive power of detox diets presumably lies in their promise of purification and redemption, which are ideals that are deep-rooted in human psychology. These diets, of course, are highly reminiscent of the religious fasts that have been popular throughout human history. It would be useful for future studies to examine the psychological aspects of detox diets and investigate why people are drawn to extreme diets that have no proven benefits. Unfortunately, equat-ing food with sin, guilt and contamination is likely to set up an unhealthy relationship with nutrition. There is no doubt that sustained healthy habits are of greater long-term value than the quick fixes offered by commercial detox diets.«

 

Av de ulike metodene er det noe evidens for å vise en reduksjon av ulike miljøgifter. Per dags dato er dette ikke et sterkt grunnlag. Selv eksperter som er åpen for alternativ medisin og alternativ avgiftning bemerker (i 2007):

 

«while there are hundreds of randomized controlled trials on drug and alcohol detox, there are no such trials of detox programs focusing on environmental toxins … at present, “detox” is certainly more of a sales pitch than a science.» (10).

 
Og genus (2010):
 
«A primary observation, however, was that limited scientific literature is available on clinical techniques dealing with elimination of persistent toxicants or clinical outcomes associated with such interventions.» (13)
 

Kort oppsummert: Det virker usannsynlig at det er noen positive gevinster av en detox-diett. Apellen ligger i sosial evidens: Om venninnen din føler seg «så bra» på en slik avgiftning har du selvsagt lyst å prøve – uten at hennes humørskift trenger å ha noen sammenheng med kuren i seg selv. Videre kan det være spill på frykt, som risiko for sykdom eller tomme løfter som vektnedgang, økt energi m.m. 

 

  • Vil bare trykke på en knapp (0)
  • Komplisert (0)
  • Kjedelig (0)
  • Tusen takk det hjalp meg (6)

 

Er du nysgjerrig på nettbasert trenings- og/eller kostholdsveiledning?
Send meg en beskjed her, eller klikk på «send melding» til høyre. Da kan du kontakte meg direkte via Facebook.

 

Oppsummert

 

En mer konsis oppsummering synes jeg det er vanskelig å gi: «The evidence in support of detox diets or products just isn’t there. You (and your wallet) are better off allowing your all-natural detoxification system to deal with the “toxins”, bolstered by a healthy diet and lifestyle. And in the off chance you are actually poisoned, rely on medical professionals, not commercial cleanses.» (16)

Det er alltid overraskende hvor langt vi går når det kommer til «quick fixes», men hvor lite innsats vi er villig til å gi for å skape bærekraftig endring i livsstilen vår – den mest påvirkelige og effektive løsningen av de alle på helsen vår.

For praktisk informasjon om god matskikk og/eller giftstoffer i maten kan du sjekke ut: http://www.matportalen.no/

 

Kilder

1. Farrell, D. J., and L. Bower. «Fatal water intoxication.» Journal of clinical pathology 56.10 (2003): 803-804.

2. Vested, Anne, et al. «Persistent organic pollutants and male reproductive health.» Asian journal of andrology 16.1 (2014): 71.

3. Genuis SJ (2011) Elimination of persistent toxicants from the human body. Hum Exp Toxicol 30,3 –18.

4. Jones KC & De Voogt P (1999) Persistent organic pollutants (POPs): state of the science. Environ Pollut 100, 209–221.

5. State of the science of endocrine disrupting chemicals – 2012. (2018). World Health Organization. Retrieved 18 February 2018, from http://www.who.int/ceh/publications/endocrine/en/

6. Porta M & Zumeta E (2002) Implementing the Stockholm treaty on persistent organic pollutants. Occup Environ Med 59, 651–652.

7. Klein, A. V., and H2 Kiat. «Detox diets for toxin elimination and weight management: a critical review of the evidence.» Journal of human nutrition and dietetics 28.6 (2015): 675-686.

8. Teng X, Shan Z, Chen Y et al., (2011) More than adequate iodine intake may increase subclinical hypothyroidism and autoimmune thyroiditis: a cross-sectional study based on two Chinese communities with different iodine intake levels. Eur J Endocrinol 164, 943–950.

9. Anzenbacher P & Anzenbacherova E (2001) Cytochromes P450 and metabolism of xenobiotics. Cell Mol Life Sci 58, 737–747.

10. Cohen, Marc. «‘Detox’: science or sales pitch?.» Australian family physician 36.12 (2007): 1009.

11. McCabe, Susan. «Rapid detox: understanding new treatment approaches for the addicted patient.» Perspectives in psychiatric care 36.4 (2000): 113-120.

12. Ask for Evidence | Detox Dossier . (2018). Ask for Evidence. Retrieved 21 February 2018, from http://www.askforevidence.org/articles/detox-dossier

13. Genuis, Stephen J. «Elimination of persistent toxicants from the human body.» Human & experimental toxicology 30.1 (2011): 3-18.

14. CDC – National Report on Human Exposure to Environmental Chemicals – NER. (2018). Cdc.gov. Retrieved 22 February 2018, from https://www.cdc.gov/exposurereport/index.html

15. Bra mat. Hva forskningen forteller oss – Humanist forlag AS. (2018). Humanistforlag.no. Retrieved 28 February 2018, from https://www.humanistforlag.no/bra-mat-hva-forskningen-forteller-oss.6071915-324353.html

16. Detoxes: an undefined scam. (2016). Examine.com. Retrieved 28 February 2018, from https://examine.com/nutrition/detoxes-an-undefined-scam/#ref13

Likte du denne artikkelen? Del den gjerne videre.

Kopiert til utklippstavle!

Svein Gjøsund

Les flere artikler fra denne forfatteren.